Historien om Lyderbruket
på Fredvang fra 1890 til 2017
Lyder Jakobsen kom fra Oppsal i Gildeskål rundt 1890. De første årene på Fredvang livnærte han seg som dreng og skomaker. Han giftet seg med Katrina Maria Johannesdatter fra Fredvang i 1893, og fikk 5 sønner. Sønnene tok navnet Lydersen etter sin far.
Lyder Jakobsen kjøpte Gardshovdan og eiendommen Hovdan i 1907. Eiendommen Hovdan var stor og omfattende. Hovdan kommer fra det gammelnorske navnet hofdi, som betyr høy bratt klippe.
Lyder Jakobsen var den første som drev med mottak av fisk på Fredvang samt produksjon av tørrfisk, saltfisk og tran. Lyder og eldste sønnen Sverre, født i 1894, dro til Bergen i jekter med selvprodusert tørrfisk. De kom hjem med varer til både nytte og glede for mange. Etter1917 fikk ikke Lyder lenger solgt tørrfisken sin i Bergen, og det ble vanskeligere tider. Senere samme året overtok sønnen Sverre fiskebruket, bare 24 år gammel. Han var en driftig kar med pågangsmot og godt humør. Havna og grunnen ved kaianlegget ble mudret, og de kunne da ta imot større båter. For å kunne eksportere flyndre til England, trengtes det is. Sverre laget et basseng nær fiskebruket til dette formålet, de sagde is om vinteren og oppbevarte den i ishus som hadde sagflis som isolasjon, for å eksportere fisk til England om våren. Etter 1.verdenskrig hadde de engelske firmaene ikke råd til å kjøpe mer fisk fra Lofoten, og eksporten ble avsluttet.
Etter Lyder Jakobsens død vinteren 1938, kom sønnen Aksel f. 1906 inn som medeier, og stedet fikk navnet Lyderbruket, med Sverre og Aksel som eiere. De fikk en avtale med British Petroleum og et tankanlegg ble bygget, hvor fiskerne kunne kjøpe drivstoff til båtene sine. Aksel hadde i mange år ansvaret for å reise til Sund for å kjøpe fisk. De lå på vågen og praiet fiskebåtene når de kom fra feltene i Vestfjorden, Fisken ble fraktet på 2 båter og en jekt til Fredvang, hvor fisken ble tilvirket.
Det var 3 båtlag som hadde rorbu på Lyderbruket i det tidsrommet.
Snurpenota ble tatt i bruk i 1950, Sverre og Aksel investerte i ei stor not. Det ble liv og røre da søkklasta snurpebåter la til kai. I 1955 kom det forbud mot å fiske etter skrei med snurpenot.
Sverre og Aksel produserte også tran, og etter vært ble det gamle damperiet erstattet med et nytt. Steamkjel ble anskaffet og produksjonen kunne økes betraktelig.
Senere ble Lyderbruket overtatt av Aksels yngste sønn Jarl og hans kone Liv, hun hadde ansvaret for kontoret og førte regnskapet for bedriften. Fiskebruket ble oppgradert og utbygget, damperiet fikk nytt og mer moderne produksjonsutstyr og kapasiteten utvidet, på det meste ble det produsert 250 000 liter tran, hvor mesteparten ble solgt til Peter Møller i Oslo. I 1989 ble fiskeproduksjonen nedlagt, men damperiet var i produksjon til 2005.
I 1990 begynte Liv og Jarl Lydersen med utleie av det som tidligere var brukt til rorbuer til fiskerne under skreifiske. Fredvang med sitt flotte turterreng, hvite strender og midnattssol ble etter hvert et populært reisemål for mange. Etter hvert ble bygningen som ble brukt til lager av garnbruk for fiskerne og egnerbuer ominnredet til koselige leiligheter for utleie. Den første ble innredet i 1995 og fikk navnet Larsbua etter en svenske som var første gjest. Alle rommene har fått navn etter fiskere som har bodd der. Senere kom det 4 nye leiligheter.
I 2017 solgte Liv og Jarl Lydersen Lyderbruket til selskapet Fredvang Utvikling AS.
Lyder Jakobsen. | Lyderbruket i 1920. | ]Lyderbruket. |
---|---|---|
Liv og Jarl Lydersen. | Sverre Jabosen til venstre, Lyder Jakobsen i midten og Aksel Jakobsen til venstre. |